Distraksjonens Illusjon

Vi er blitt så vant til å være distrahert at vi ikke engang vet at vi er det.
Vi tror vi er våkne fordi vi er «oppdaterte», men vi er fanget i et kollektivt hypnoseshow.

Skjermer, nyheter, varsler, algoritmer kjemper om oppmerksomheten vår. Et evig hav av impulser som trekker oss bort fra det eneste stedet livet faktisk skjer: her, nå, i kroppen.

Dette er ingen konspirasjon, men likevel ikke tilfeldig. Det finnes enorme krefter og økonomiske interesser som tjener på vår frakobling.

Det er jo ganske urettferdig når jeg maser om mine barns skjermtid, når jeg vet hvor mye penger og utallige psykologer som har jobbet overtid for å designe algoritmer og nettsider for å få de så avhengighetsskapende som mulig. Og enda mer urettferdig om jeg ser meg selv i speilet og ser på min egen skjermtid.

Et menneske som er tilstede i seg selv, som kjenner sin kropp og sine følelser, er vanskelig å kontrollere. De har mindre behov for distraksjon da de er tilfreds med væren her og nå.

Men et menneske som er urolig, distrahert og konstant søkende etter ytre stimuli – det er lett å selge til. Så vi mates med akkurat nok dopamin til å holde oss fanget. Ikke lykkelige, bare distrahert.

Men alt dette kan snus, i det øyeblikket du vender blikket innover igjen. For bak all støyen finnes en stille intelligens – din egen, levende bevissthet.

Når du lukker øynene, kjenner pusten, merker kroppen, og tillater følelsene å være som de er, begynner du å huske. Du begynner å kjenne jorden under deg, hjertet i deg, rytmen av liv som aldri egentlig forlot deg.

Det handler ikke om å flykte fra verden, men å våkne i den. Å være midt i kaoset og likevel kjenne stillheten under. Å se skjermen, reklamen, nyhetsstrømmen – og vite: Dette prøver å trekke meg bort, men jeg velger å bli.

Hver gang du vender tilbake til kroppen, vender du hjem.
Hver gang du tillater følelsen å strømme uten å skyve den bort, åpner du døren litt mer.

Og til slutt innser du at hjem aldri var et sted du kunne finne der ute.
Det var alltid i deg – bak tanken, bak distraksjonen, bak lengselen etter noe mer.

Hjem er nærvær.
Og nærvær er frihet.